Drama er gresk og betyr handling, og er en av de littærere hovedsjangrne. Teksten eller skuespillet er bygd opp av direkte tale fra forskjellige rollefigurer og sceneanvisninger som beskriver rollefigurene, hva de gjør og hvordan det er rundt dem, i stikkordsform. Replikkene og sceneanvisningene er delt opp i scener og igjen i akter.
Monologer er også ofte brukt i drama. Monologer blir brukt slik at publikum får vite hva det respektive individet tenker, slik at det blir lettere å sette seg inn i hans/hennes livssituasjon.
Drama kan brukes som betegnelse på dramatiske verker, enten de er skrevet til teateroppføringer, film, TV og radio.Det er jo også mange tekser som opprinnelig bare var for lesing, lesedrama, som for eksempel Peer Gynt av Henrik Ibsen.
Dramaturgi er læren om det praktiske arbeidet med dramatikken. Arbeidet til en dramaturg består i å analysere dramaene, og å finne frem en undertekst.
Dramaets historie
Sjangeren drama oppstod i den greske antikken, mest sannsynlig ment for religiøse ritualer og seremonier. hovedformene som skilte seg ut ble kalt tragedie og komedie. Tragedien begynte godt, men endte i nederlaget og undergangen til hovedpersonen. Komedien var et stykke med masse humor og overdrivelser. "Satyrspill" er en tredje kategori som var et uhøytidelig og muntert skuespill fra gudelæren, men denne formen fallt bort.
Dramatiske sjangre
Dramatikk kan kategoriseres etter lengde og teksen.
Lengde:
-Monolog, som blir framført av en person.
-Sketsj, som er en komisk framførelse av scene, film eller teater som varer fra ett til ti minutter.
-Enakteren, et lite skuespill som varer i kun en akt.
-Femakteren, et skuespill som blir framført i fem akter.
Teksten:
-Tragedie, sjanger med trist og alvorlig handling der det egentlig starter bra og ender dårlig. Oppsto i Hellas i antiken.
-Komedie, et lystig stykke med lykkelig slutt. Oppsto også i Hellas i antikken.
Drama
Drama er gresk og betyr handling, og er en av de littærere hovedsjangrne. Teksten eller skuespillet er bygd opp av direkte tale fra forskjellige rollefigurer og sceneanvisninger som beskriver rollefigurene, hva de gjør og hvordan det er rundt dem, i stikkordsform. Replikkene og sceneanvisningene er delt opp i scener og igjen i akter.
Monologer er også ofte brukt i drama. Monologer blir brukt slik at publikum får vite hva det respektive individet tenker, slik at det blir lettere å sette seg inn i hans/hennes livssituasjon.
Drama kan brukes som betegnelse på dramatiske verker, enten de er skrevet til teateroppføringer, film, TV og radio.Det er jo også mange tekser som opprinnelig bare var for lesing, lesedrama, som for eksempel Peer Gynt av Henrik Ibsen.
Dramaturgi er læren om det praktiske arbeidet med dramatikken. Arbeidet til en dramaturg består i å analysere dramaene, og å finne frem en undertekst.
Dramaets historie
Sjangeren drama oppstod i den greske antikken, mest sannsynlig ment for religiøse ritualer og seremonier. hovedformene som skilte seg ut ble kalt tragedie og komedie. Tragedien begynte godt, men endte i nederlaget og undergangen til hovedpersonen. Komedien var et stykke med masse humor og overdrivelser. "Satyrspill" er en tredje kategori som var et uhøytidelig og muntert skuespill fra gudelæren, men denne formen fallt bort.Dramatiske sjangre
Dramatikk kan kategoriseres etter lengde og teksen.Lengde:
-Monolog, som blir framført av en person.
-Sketsj, som er en komisk framførelse av scene, film eller teater som varer fra ett til ti minutter.
-Enakteren, et lite skuespill som varer i kun en akt.
-Femakteren, et skuespill som blir framført i fem akter.
Teksten:
-Tragedie, sjanger med trist og alvorlig handling der det egentlig starter bra og ender dårlig. Oppsto i Hellas i antiken.
-Komedie, et lystig stykke med lykkelig slutt. Oppsto også i Hellas i antikken.